Cruise fra fjord mot nord

Begrensede muligheter for cruiseanløp i fjordene på Vestlandet kan gi en ny, stor mulighet for Nord-Norge. Nordnorsk gjestfrihet kan føre vår landsdel tilbake til gamle høyder, den gang midnattssol og Nordkapp var de viktigste salgsargumentene. Skal man lykkes fullt og helt, må dette være bærekraftig i ordets videste forstand.

Cruisenæringen har vært i sterkt fokus i samfunnsdebatten gjennom hele 2018, særlig i forhold til bærekraft målt i miljøavtrykk, overturisme og verdiskaping. Noe av kritikken har vært berettiget, mens veldig mye er basert på synsing og slurv med fakta.

Kronargumentet mot cruisetrafikken har vært at «cruisepassasjerene ikke legger igjen penger på land». Dette er feil. Ingen driver veldedighet over rederiene; dette er god samfunnsøkonomi og god bedriftsøkonomi, også på land.

Innovasjon Norge gjennomfører årlige målinger på oppdrag fra Næringsdepartementet. 2017-tallene viser at rederier og passasjerer legger igjen til sammen 2,6 milliarder kroner fordelt på tre millioner dagsbesøk, noe som blir 860 kroner per ilandstigende passasjer. Dette er en betydelig eksportinntekt for Norge, noen som skaper arbeidsplasser og gir skatteinntekter til små og store samfunn langs kysten. Selv små destinasjoner kan håndtere cruiseskipene, som jo bringer hotellet med seg.

Stort sett all form for turisme som innebærer transport medfører miljøutslipp, så også for cruise. Flytrafikken står for mesteparten av forurensingen, mens det er cruisenæringen som har måttet tåle støyten fordi utslippene blir svært synlig når det akkumuleres i trange fjorder. Bilder fra røyklagte fjorder på en varm og vindstille sommerdag er en gjenganger i media, og tar seg selvsagt ikke pent ut.

Som alle andre transportnæringer, må også cruisenæringen tilpasse seg internasjonale og nasjonale krav til drivstoff og begrensinger for utslipp. Dette er en pådriver for at cruiserederiene installerer eksosrensesystemer, de største havnene investerer i landstrøm og at skipsbyggere tester ut ny motorteknologi og alternative energiformer ombord, slik som LNG. Det er heller ikke usannsynlig at det om ti års tid bygges skip som drives av hydrogen, med vann som eneste utslipp. Cruiserederiene har både kapital og vilje til å gjøre dette, og opplever at myndigheter og passasjerene er pådrivere for et lettere miljøavtrykk enn det som er tilfelle i dag.

I fjordene er restriksjonene mot cruisenæringen blitt omfattende, og til dels urealistiske. Cruiserederiene ser derfor etter alternative seilingsruter. Denne endringen er en lissepasning til Nord-Norge, som nå får en gylden mulighet til å gjøre seg attraktiv, og dermed øke inntekter fra et stort og voksende cruisemarked.

All økning innenfor cruisenæringen de senere årene har skjedd innenfor syvdagers seilinger. Skal man gjennomføre midnattssolcruise i Nord-Norge innenfor en uke, må dette gjøres i kombinasjon med fly og cruise. Snuhavnoperasjoner er vanlig i andre deler av verden, og kommer til å øke i Nord-Norge fremover. I vår landsdel har vi både flyplasser og havner som har kapasitet til å gjennomføre store operasjoner både i Lakselv, Tromsø, Harstad/Narvik og Bodø. Andre eksempler som har gode kaianlegg for å utvide cruisesesongen er Nordkapp, Hammerfest og Alta, som har konkrete planer for nye kaifasiliteter med tanke på flere vintercruise. Rederiene vil stasjonere skip i Nord-Norge i «midnattssolsesongen», og dermed korte ned på seilingsdistanser og tilby de samme opplevelsene som før. Pluss mye mere.

Historisk sett, vel en generasjon tilbake i tid, var det Nord-Norge og midnattssolen som tiltrakk seg 80 prosent av cruisetrafikken til nord. Selv om vi nå opplever en vekst i vintercruise basert på nordlysfenomenet, har vår landsdel tapt markedsandeler til fjordene de siste tiårene, hovedsakelig fordi vi ligger for langt fra skipenes hjemmehavn. Beskjedne 15 prosent av cruisene til Norge går nordover. Bergen har flere cruisepassasjerer årlig enn hele Nord-Norge og Svalbard til sammen.

Nord-Norge har nå tidenes mulighet til å ta tilbake den posisjonen landsdelen hadde. Vi kan snu utviklingen i fjordene til noe positivt for nord ved å vise rederiene at skipene er velkomne, at passasjerene får gode opplevelser og at dette er bærekraftig. Ifølge European Cruise Service er potensialet en tredobling av dagens vel 100.000 cruisepassasjerer, og dermed også en markedsandel på 50 prosent i Norge om kortene spilles riktig.

Midnattssolen må hentes frem igjen som salgsargument for å tiltrekke seg cruiseturister som vil på ukescruise. Det fordrer imidlertid at havnene, reiselivet og politikerne stiller seg positive til at cruiseskipene anløper, og at det gjøres i full forvissning om at miljø, samfunn og verdiskaping hensyntas.

» Nord-Norge har nå tidenes mulighet til å ta tilbake den posisjonen landsdelen hadde. Vi kan snu utviklingen i fjordene til noe positivt for nord ved å vise rederiene at skipene er velkomne, at passasjerene får gode opplevelser og at dette er bærekraftig»

 

Et godt eksempel på potensialet finnes i Narvik. Malmbyen er i dag en middels stor cruisehavn, med en politisk ledelse som er svært fremoverlent. I år kommer 25.000 passasjerer til byen, og de vil legge igjen over 20 millioner kroner. Narvik-samfunnet satser tungt på infrastruktur for kai, bane, vei og fjell. Alt ligger til rette for snuhavnoperasjoner – og et alpint verdensmesterskap. Narvik behøver derfor ikke å bygge opp hotellkapasitet for ett stort arrangement, og har fått med seg hele landsdelen på dette.

Vi vet at en rekke ordførere og destinasjoner applauderer hver gang et cruiseskip legger til kai. Det betyr mer liv i byen og bygda, penger i kassa, arbeidsplasser og skatteinntekter.

Dette har ikke Nord-Norge råd til å si nei til, også når bærekraft i alle ordets dimensjoner legges på vektskålen.

 


Innlegget støttes av følgende ordførere i Nord-Norge:

Rune Rafaelsen
Ordfører i Sør-Varanger

Kristina Hansen
Ordfører i Nordkapp

 Aina Borch
Ordfører i Porsanger

Monica Nielsen
Ordfører i Alta

 Alf E. Jakobsen
Hammerfest

Kristin Røymo
Ordfører i Tromsø

Rune Edvardsen
Ordfører i Narvik

Marianne Bremnes
Ordfører i Harstad

Tove Mette Bjørkmo
Ordfører i Sortland

Eivind Holst
Ordfører i Vågan

Remi Solberg
Ordfører i Vestvågøy

Ida Marie Pinnerød
Ordfører i Bodø 

Sigurd Stormo
Ordfører i Meløy
 

Geir Waage
Ordfører i Mo i Rana

Johnny Hanssen
Ordfører i Brønnøysund


Erik Joachimsen
Cruise Nord-Norge & Svalbard – cnns.no